Eggløsning

Eggløsning eller ovulasjon er navnet på den prosessen som finner sted én gang i hver menstruasjonssyklus, hvor hormonendringer stimulerer eggstokkene til å frigi et egg som er modent for befrukting. Eggløsningen oppstår som regel mellom 12 og 16 dager før neste menstruasjon starter, dette avhenger av hvor lang syklus man har. Det er kun ved sykluser på 28 dager at man kan regne med at man har eggløsning 14 dager etter første dag i forrige menstruasjon. Derimot er tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon nokså nøyaktig 12-14 dager. For å bli gravid er man avhengig av at en eggløsning har funnet sted.

Symptomer på eggløsning

Eggløsningssmerter

Noen kvinner kan kjenne at eggløsningen finner sted ved at de får eggløsningssmerter. Disse smertene kan variere fra kvinne til kvinne og variere i smertegrad. Smertene kan oppleves som ømhet, murrende verking eller stikking på den ene siden av magen. Dette avhenger av hvilken eggstokk som slipper egget i den aktuelle perioden. Smertene kan vare fra ett øyeblikk til opptil 24 timer.

Endring i brystene

Endring i brystene kan forekomme rett etter eggløsningen. De kan bli ømme, større, føles tyngre og bli mer klumpete. Slik er de gjerne frem til menstruasjonen begynner, for så å bli «normale» igjen. Hormonell påvirkning har skylden i dette, det er ikke farlig.

Livmorhalsslimet/sekretet

De fleste kvinner har økt livmorhalsslim i tiden før og under eggløsningen. Dette er ikke en avgjørende faktor for om man blir gravid eller ikke, men kan gjøre en befruktning lettere. Når eggløsningslimet forsvinner, har man hatt eggløsning. Ved eggløsningen blir slimet seigere enn det ellers er i syklusen. Det er gjennomsiktig og kan sammenlignes med rå eggehvite. Dette slimet kan strekkes og vil da danne en tynn tråd/stripe. Slimet vil ikke trekke inn i dopapiret, men ligge igjen utenpå. Man kan sjekke eggløsningslimet ved å føre pekefingeren forsiktig inn i skjeden og ta ut litt slim. Husk god håndhygiene for å hindre infeksjoner. Ta slimet mellom pekefinger og tommel, strekk slimet for å se om det er seigt og lager en tråd. Er dette tilfelle, er eggløsningen på vei. Du er aller mest fruktbar de 2-3 dagene du merker eggløsningsslimet. Det er lurt å ha samleie allerede første dagen du merker slimet og annen hver dag etter dette, gjerne i en ukes tid. Det er ingen fare dersom det er litt rosa farge i slimet, dette viser bare at du er ekstra fruktbar akkurat nå.

Økt kroppstemperatur

Alle som har eggløsning vil få en temperaturøkning på ca.0,2-0,5 grad dagen etter eggløsningen i forhold til den normale basaltemperaturen. Basaltemperaturen, som er kroppens temperatur i full hvile, kan variere fra syklus til syklus og fra kvinne til kvinne. Man må derfor måle basaltemperaturen hver dag i hver syklus. Det er først etter at du har ført skjema på dette i to-tre sykluser at du kan sammenligne og få en pekepinn på når neste eggløsning vil finne sted. Dette forutsetter at du har en jevn syklus og at temperaturøkningen varer i minst tre dager sammenhengende. Man merker vanligvis ikke denne temperaturøkningen, men med et følsomt termometer (febermåler) kan dette måles. Det beste er å bruke et basaltermometer som er beregnet til akkurat dette. Dersom du bruker et vanlig digitalt termometer, må dette helst ha to desimaler.

Økt sexlyst

Tidligere studier har vist at kvinner føler seg mer attraktive i perioden rett før eggløsning, det sies at de utstråler en spesiell «glød». Enkelte blir også mer kåte i denne perioden enn de er ellers i syklusen. Dette merker mannen og kan virke tiltrekkende på han. Kanskje det er det dyriske instinktet som tar over hos oss?

Oppblåst

Det er ikke uvanlig at man føler seg litt oppblåst i tiden rundt eggløsning.

Når er sjansen størst for å bli gravid?

Det er i dagene rundt eggløsningen det er størst sjanse for å bli gravid. Et egg kan leve i ca. 24-36 timer og befruktes i dette tidsrommet, mens en sædcelle kan leve i opptil 6 dager. Det mest vanlige er at sædcellen overlever i opptil 1 til 3 dager. Det er lurt å ha samleie før selve eggløsningen finner sted, slik at sædcellen allerede finnes i egglederen klar til å befrukte det modne egget. Eggløsningen skjer vanligvis mellom klokken 16 og 19. Dersom man har sex et par dager før til en dag etter eggløsning, vil eggcellen og sædcellen som oftest møtes i løpet av dette tidsrommet. Dette avhenger at alt er normalt ved fruktbarheten hos begge parter.

Hvordan øke sjansene for å bli gravid?

Kartlegge syklusen

Det er viktig å bli kjent med sin egen syklus for å kunne vite når eggløsningen finner sted. En sykluslengde regnes fra første blødningsdag i en menstruasjon til første blødningsdag i neste menstruasjon. En gjennomsnittlig menstruasjonssyklus varer i 28 dager. Dette betyr ikke at alle har sykluser på 28 dager, men normalt har sykluser på mellom 21-35 dager. Dette er individuelt fra kvinne til kvinne. Når du har kartlagt sykluslengden din, kan du regne deg frem til omtrentlig tidspunkt for når eggløsningen finner sted i hver syklus. Dersom man har uregelmessige sykluser kan det være litt vanskelig å finne eksakt dag for eggløsning. Da må man gjerne øke lengden på perioden man har sex for å være sikker på å treffe eggløsningsdagen.

Ha sex dagene rundt eggløsning

Som nevnt over er det i dagene rundt eggløsningen det er størst sjanse for å bli gravid. Ha sex annen hver dag i perioden du venter eggløsning. Begynn gjerne 3 dager før eggløsningen og ha sex i ca. en uke. Da er man så å si sikret for at eggcellen og sædcellen på et tidspunkt vil møtes.

Eggløsningstest og fertilitetsmonitor

Dersom du er i tvil om når eggløsningen finner sted, kan du ha god hjelp av eggløsningstester eller en fertilitetsmonitor. Mange som har prøvd å bli gravid over lengre tid kan ha god hjelp av slike tester, nettopp fordi årsaken ofte er at de bommer på eggløsningsdagen eller ikke har eggløsning i det hele tatt.

Eggløsningskalkulator

Dersom du synes det er vanskelig å regne ut når eggløsningen skjer ut i fra sykluslengde kan en eggløsningskalkulator hjelpe deg med dette. Denne viser både når eggløsningen skjer og når din mest fruktbare periode er. Disse kalkulatorene finner du på ulike sider på nett, disse er gratis å bruke.

Utredning hos lege/gynekolog

Dersom man har prøvd å bli gravid i over ett år uten resultater, bør man vurdere å gå til en lege eller gynekolog for utredning. Det trenger ikke å bety at noe er galt, men det er alltid greit å sjekke om alt er fint i underlivet. Det er ofte bare små endringer som må til for at alt skal fungere optimalt. Enkelte trenger kanskje hjelp til å stabilisere veldig korte eller veldig lange sykluser, mens andre trenger hjelp til å fremprovosere eggløsning dersom mangel på dette er problemet. Dette gjøres ofte med en hormonbehandling i samråd med gynekologen.

Sjekk glidemiddelet

Dersom dere er avhengig av glidemiddel når dere har sex, sjekk at dette er spermvennlig. Det er ikke uvanlig at man må ty til glidekrem, spesielt i perioder der man har mye sex. Enkelte glidekremer kan virke hemmede på sædcellene, dette kommer ofte av konsistensen eller stoffer i kremen som dreper sædcellene. Det er ikke anbefalt å bruke andre kremer, såper, oljer o.l som erstatning for glidekrem når man prøver å bli gravid. Dette kan føre til at miljøet i skjeden blir lite spermvennlig.

Ta vare på spermen

Grunnen til at pungen med testiklene henger utenfor kroppen, har sine forklaringer. De mest optimale forholdene for å produsere sædceller av god kvalitet er når testiklene har en temperatur som er 1C° lavere enn kropptemperaturen. Det er derfor lurt å unngå trange boksere som presser pungen inn mot kroppen og fører til økt temperaturen i pungen. Bytt disse ut med løssittende boksere som lar pungen «henge fritt» og som slipper inn mer avkjølende luft til området. Unngå også bukser som er veldig trange i skrittet. Andre ting man bør unngå er varme bilseter, bærbar datamaskin på fanget, mobiltelefon i lommen, overdrevent bruk av boblebad og badestamp.

Kutt røyken, alkoholen og kaffen

Nikotin, alkohol og koffein kan ha innvirkning på fertiliteten hos både kvinner og menn. Det beste er å slutte helt med alle disse tre eller trappe ned så langt det lar seg gjøre. Både passiv røyking og røyking hos gravide kan være skadelig for barnet i magen. Kanskje prøveperioden nettopp er et bra tidspunkt for å slutte helt. Det gjør det kanskje enklere når man gjør det for en «god sak».

Narkotiske stoffer er et stort FY-FY! Hold deg helt unna dette både i prøveperioden og etter at du er blitt gravid.

Vis forsiktighet ved medikamenter

Man tenker kanskje ikke på det, men enkelte reseptfrie medikamenter som Ibux og Naproxen kan faktisk hemme eggløsningen. Det er mange som er plaget med eggløsningssmerter og menssmerter som bruker disse medikamentene jevnlig. Disse kan også føre til tidlig spontanabort hvis man er blitt gravid. Det beste er å unngå smertestillende helt, men dersom smertene blir uutholdelige anbefales det heller at man tar Paracetamol i mindre doser. Ved bruk over en uke under graviditet bør man forhøre seg med lege. Spør også gjerne på apotek når du er usikker om et medikament er trygt å bruke i en prøveperiode eller ved graviditet.

Dersom du bruker medisiner skal du aldri slutte på disse uten samråd med lege. Dere må sammen finne en løsning dersom akkurat de medikamentene du går på kan gjøre det vanskelig å bli gravid. Ikke ta avgjørelser på egenhånd, snakk med legen din. Det kan være så enkelt som at du får en annen type medisin.

Husk å ta folat

Folsyre er et b-vitamin som anbefales til kvinner som prøver å bli gravide. Dette vitaminet er det ikke lett å få nok av gjennom kosten. Når man forsøker å få barn bør man derfor begynne på disse vitaminene minst tre måneder før planlagt svangerskap. Det er anbefalt et tilskudd på 0,4 mg i prøveperioden og tre måneder inn i svangerskapet. Vitaminet spiller en viktig rolle tidlig i svangerskapet når nevralrøret skal lukkes. Dette skal blant annet forhindre at barnet får ryggmargsbrokk. Dersom du ikke har tatt folat før eller i begynnelsen av svangerskapet, bør du starte med dette så fort som mulig.

Enkelte multivitaminer inneholder folsyre, men ofte ikke nok. Ikke suppler med enda en multivitamin for å komme opp i anbefalt dose, da kan du få for mye tilskudd av andre vitaminer. Det beste er å begynne på rene folsyretabletter av 0,4 mg, disse får du kjøpt reseptfritt på apotek eller på enkelte dagligvarebutikker.

Folat skal være bra for sædkvaliteten, så det er ingenting i veien for at mannen også kan ta disse.

Kosthold, fysisk aktivitet og stress

Når man prøver å bli gravid er det spesielt viktig at man får i seg sunn og næringsrik mat. Det er viktig å spise variert, slik at man får i seg de ulike næringstoffene som kroppen trenger. Grønnsaker og frukt bør få en stor plass i kostholdet, tenk «fem om dagen». Også variasjon i inntak av hvitt kjøtt, rødt kjøtt og fisk er viktig for et optimalt kosthold. Husk at kroppen trenger ulike næringstoffer som protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler.

Regelmessig fysisk aktivitet kan ha god innvirkning på fruktbarheten. Fysisk aktivitet bidrar til god mental helse og fysisk helse som er viktig når man prøver å bli gravid. Fysisk aktivitet kan også være til hjelp i en stresset hverdag. Mange føler at de får utløp for stresset ved en god treningsøkt. Det er viktig å stresse ned og ta vare på seg selv. En kropp som er stresset og overarbeidet har gjerne ikke overskudd til å ta på seg enda en krevende oppgave. Da velger kanskje kroppen heller bort å lage et nytt liv, til fordel for å opprettholde alle oppgavene den allerede har.

Både undervektige og overvektige sliter ofte med å bli gravide, mange forsøker å komme i normalområdet vektmessig før de aktivt prøver å bli gravide. Dette er ikke alltid like lett, men har klare fordeler både med tanke på fruktbarheten og førløpet i svangerskapet. Spesielt med tanke på overvekt, blir ofte graviditeten ekstra tung når man legger på seg graviditetsvekt i tillegg. Overvektige har også større risiko for komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Når man prøver å bli gravid er det viktig at man ikke overdriver treningen, da dette kan føre til at menstruasjonen/eggløsningen uteblir. Trener du mye må du passe på at energi og næringsinntaket samsvarer med aktivitetsmengden.